Erfaringsbaserte innspill INNSPILL TIL NORSKE POLITIKERE OM INFRASTRUKTUR FOR BREDBÅND Den norske modellen med markedsbasert utbygging av bredbånd må videreføres for å sikre at alle får tilgang til høyhastighets bredbånd. Den norske modellen for utbygging av høyhastighets bredbånd har vært en suksess. Gjennom investeringer fra kommersielle aktører har Norge, med relativt lave offentlige bidrag, sikret seg en bredbåndsdekning som stiller oss i en unik posisjon sammenlignet med mange andre land. Dette gjør at Norge er bedre rustet for digitaliseringen som skjer i arbeidslivet og samfunnet. Denne modellen må videreføres. Det er fortsatt ca. 10 prosent av norske husstander som ikke har tilgang til høykapasitetsnett, og i disse geografiske områdene vil denne mangelen være en utfordring for digitaliseringsarbeid i næringslivet og i offentlig sektor. Etableringskostnadene for å tilby de gjenstående husstandene og bedriftene den samme robuste digitale grunnmuren som i resten av landet, blir betydelig høyere enn gjennomsnittlig etableringskostnad har vært frem til nå. Dette tilsier at det i årene fremover blir viktig med en ekom-politikk som fremmer investeringsvilje og innovasjon gjennom infrastrukturkonkurranse, som dermed legger til rette for mest mulig markedsbasert utbygging av høyhastighetsnett til de som fortsatt mangler et slikt tilbud. Slik unngår vi at det utvikles digitale A- og B-lag i Norge på veien inn i fremtiden. Norge bør ha et ambisiøst høykapasitetsmål for bredbåndstilgang som sikter mot fiberutbygging til alle husstander, bedrifter og offentlige arbeidsplasser, med minst mulig offentlig støtte. Det må fortsatt være lønnsomt å investere i ekom-infrastruktur og enkelt å bygge bredbåndsnett i Norge. Vi trenger forutsigbare regulatoriske rammebetingelser som gjør det mulig med markeds-/kundedrevet og lønnsom fiberutbygging til flest mulig, også utenfor de største byene og tettstedene. Samtidig bør staten legge til rette for støtteordninger for å sørge for at det bygges ut bredbånd i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for å bygge ut. Myndighetene må lage nasjonale retningslinjer for utbygging av telekominfrastruktur som sørger for raskere og mer effektiv utbygging på tvers av kommunegrenser En avgjørende begrensning på utbyggingstakten for bredbånd i Norge er mangel på samordning. I dag praktiserer kommunene graveforskriften svært ulikt, fordi myndighetene ikke har kommet med en veileder som sier hvordan forskriften skal tolkes. Dette fører til mer byråkrati og økte kostnader, og dermed til at færre områder bygges ut. Den nye ledningsregistreringsforskriften som skal tre i kraft sommeren 2021 har i tillegg uforholdsmessige krav til telekomaktørene som vil gi svært høye kostnader og føre til mindre utbygging av bredbånd. Den nye bredbåndsutbyggingsloven skal bidra til kostnadseffektiv etablering av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon, men harmonerer ikke med verken graveforskrift eller ledningsregistreringsforskrift. Utfordringene kan løses ved å snarest få på plass en fornuftig veileder til graveinstruksen samt å lempe på de uforholdsmessige krav som stilles til telekomledninger i ledningsregistreringsforskriften. Norge må posisjonere seg for å kapre nye datasenteraktører og tilhørende arbeidsplasser ved å tilrettelegge steder med god bredbånds- og energiinfrastruktur for utbygging Stadig flere datasenteraktører ser til Norge som en mulig lokasjon for etablering av nye datasentre og vi vet at behovet for datalagring globalt er sterkt økende. Kommunal- og moderniseringsdepartementets ferske ringvirkningsanalyse av gjennomførte og mulige datasenteretableringer i Norge slår fast at datasenterindustrien i Norge i dag bidrar med 2 376 arbeidsplasser i norsk næringsliv. Industrien kan imidlertid stå foran en enorm vekst og vil i 2030 kunne understøtte totalt 24 900 ansatte og stå for et BNP-bidrag på 30,9 milliarder kroner. For å muliggjøre denne økningen i verdiskaping og sysselsetting, er det viktig at det legges til rette for datasenteretableringer på sentrale steder som er attraktive for datasenteraktørene. Skal vi lykkes i kampen mot våre nordiske naboland om å få til større etableringer, må det sørges for en markeds-/kundedrevet tilrettelegging. _ _ _ Som en liten kuriositet på tampen av innspillene til de politiske partiene i 2021, kan du via denne lenken lese et åpent brev Viken Fiber sendte til det offentlige allerede i 2014. Mange av fanesakene fra den gang lever dessverre fortsatt i beste velgående – som nevnt i innspill nr. 2 ovenfor. Vi gir oss allikevel ikke, og jobber videre for entydige og forutsigbare rammevilkår som gjør at vi og våre konkurrenter effektivt og samfunnsøkonomisk kan tilby og bygge høykapasitets bredbånd til alle som ønsker det. Åpent brev til det offentlige våren 2021: Slik får vi bredbånd til alle
INNSPILL TIL NORSKE POLITIKERE OM INFRASTRUKTUR FOR BREDBÅND Den norske modellen med markedsbasert utbygging av bredbånd må videreføres for å sikre at alle får tilgang til høyhastighets bredbånd. Den norske modellen for utbygging av høyhastighets bredbånd har vært en suksess. Gjennom investeringer fra kommersielle aktører har Norge, med relativt lave offentlige bidrag, sikret seg en bredbåndsdekning som stiller oss i en unik posisjon sammenlignet med mange andre land. Dette gjør at Norge er bedre rustet for digitaliseringen som skjer i arbeidslivet og samfunnet. Denne modellen må videreføres. Det er fortsatt ca. 10 prosent av norske husstander som ikke har tilgang til høykapasitetsnett, og i disse geografiske områdene vil denne mangelen være en utfordring for digitaliseringsarbeid i næringslivet og i offentlig sektor. Etableringskostnadene for å tilby de gjenstående husstandene og bedriftene den samme robuste digitale grunnmuren som i resten av landet, blir betydelig høyere enn gjennomsnittlig etableringskostnad har vært frem til nå. Dette tilsier at det i årene fremover blir viktig med en ekom-politikk som fremmer investeringsvilje og innovasjon gjennom infrastrukturkonkurranse, som dermed legger til rette for mest mulig markedsbasert utbygging av høyhastighetsnett til de som fortsatt mangler et slikt tilbud. Slik unngår vi at det utvikles digitale A- og B-lag i Norge på veien inn i fremtiden. Norge bør ha et ambisiøst høykapasitetsmål for bredbåndstilgang som sikter mot fiberutbygging til alle husstander, bedrifter og offentlige arbeidsplasser, med minst mulig offentlig støtte. Det må fortsatt være lønnsomt å investere i ekom-infrastruktur og enkelt å bygge bredbåndsnett i Norge. Vi trenger forutsigbare regulatoriske rammebetingelser som gjør det mulig med markeds-/kundedrevet og lønnsom fiberutbygging til flest mulig, også utenfor de største byene og tettstedene. Samtidig bør staten legge til rette for støtteordninger for å sørge for at det bygges ut bredbånd i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for å bygge ut. Myndighetene må lage nasjonale retningslinjer for utbygging av telekominfrastruktur som sørger for raskere og mer effektiv utbygging på tvers av kommunegrenser En avgjørende begrensning på utbyggingstakten for bredbånd i Norge er mangel på samordning. I dag praktiserer kommunene graveforskriften svært ulikt, fordi myndighetene ikke har kommet med en veileder som sier hvordan forskriften skal tolkes. Dette fører til mer byråkrati og økte kostnader, og dermed til at færre områder bygges ut. Den nye ledningsregistreringsforskriften som skal tre i kraft sommeren 2021 har i tillegg uforholdsmessige krav til telekomaktørene som vil gi svært høye kostnader og føre til mindre utbygging av bredbånd. Den nye bredbåndsutbyggingsloven skal bidra til kostnadseffektiv etablering av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon, men harmonerer ikke med verken graveforskrift eller ledningsregistreringsforskrift. Utfordringene kan løses ved å snarest få på plass en fornuftig veileder til graveinstruksen samt å lempe på de uforholdsmessige krav som stilles til telekomledninger i ledningsregistreringsforskriften. Norge må posisjonere seg for å kapre nye datasenteraktører og tilhørende arbeidsplasser ved å tilrettelegge steder med god bredbånds- og energiinfrastruktur for utbygging Stadig flere datasenteraktører ser til Norge som en mulig lokasjon for etablering av nye datasentre og vi vet at behovet for datalagring globalt er sterkt økende. Kommunal- og moderniseringsdepartementets ferske ringvirkningsanalyse av gjennomførte og mulige datasenteretableringer i Norge slår fast at datasenterindustrien i Norge i dag bidrar med 2 376 arbeidsplasser i norsk næringsliv. Industrien kan imidlertid stå foran en enorm vekst og vil i 2030 kunne understøtte totalt 24 900 ansatte og stå for et BNP-bidrag på 30,9 milliarder kroner. For å muliggjøre denne økningen i verdiskaping og sysselsetting, er det viktig at det legges til rette for datasenteretableringer på sentrale steder som er attraktive for datasenteraktørene. Skal vi lykkes i kampen mot våre nordiske naboland om å få til større etableringer, må det sørges for en markeds-/kundedrevet tilrettelegging.
_ _ _ Som en liten kuriositet på tampen av innspillene til de politiske partiene i 2021, kan du via denne lenken lese et åpent brev Viken Fiber sendte til det offentlige allerede i 2014. Mange av fanesakene fra den gang lever dessverre fortsatt i beste velgående – som nevnt i innspill nr. 2 ovenfor. Vi gir oss allikevel ikke, og jobber videre for entydige og forutsigbare rammevilkår som gjør at vi og våre konkurrenter effektivt og samfunnsøkonomisk kan tilby og bygge høykapasitets bredbånd til alle som ønsker det. Åpent brev til det offentlige våren 2021: Slik får vi bredbånd til alle